Ida Aalen, masterstudent på NTNU, har laget en god oversikt over de sosiale reglene som gjelder på Twitter. Hun sammenligner Twitter med et middagsselskap hvor det hersker bestemte konvensjoner:

http://idaaalen.wordpress.com/2009/04/06/twitter-er-som-et-middagsselskap

Det har lenge vært mulig å gå inn på Googles norske nyhetsside news.google.com og lage en personlig nyhetsutgave. Ved å klikke Tilpass denne siden øverst til høyre, kan du for eksempel velge innenriksnyheter på norsk, finansnyheter på tysk og amerikansk politikk på spansk som en del av din personlige nettavis. 3. februar lanserte Google en ny tjeneste, Google News Wizzard (se bildet). Ved hjelp av denne nettsiden kan du lage en kode som du legger inn på hjemmesiden din – og vips har du en egen rullende nyhetstjeneste fra Google.

Den norske søketjenesten Sesam (fra Schibsted) var ubehjelpelig de første årene av sin eksistens, men er etter tre år en verdig konkurrent til Google på det norske markedet. De internasjonale søkeresultatene kommer fra Yahoo, men Sesam har unike søkeresultater for norske nyheter (nyhetssøk) og norske blogger (bloggsøk). I motsetning til Google, kan du abonnere på alle søk i Sesam som en RSS informasjonsstrøm.

Da Google News ble lansert på norsk og svensk i 2006, hadde de også planer om å etablere seg i Danmark. Dette fortalte Anders Lassen under et debattmøte i DONA, foreningen for danske nettjournalister, i København igår. Lassen er direktør i firmaet Infomedia og formann for foreningen Digitale Publicister. Sammenlutning har sitt utgangspunkt i et digitalt utvalg i Danske Dagblades Forening. Flere danske dommer har forbudt danske nettsider å linke til avisers artikler uten tillatelse. De danske avisene vil at Google skal inngå en publiseringsavtale med hver enkelt lokalavis, og dele annonsefortjenesten med dem.

På møtet sa juristen Kasper Heine at Danmark befinner seg i en uklar rettsstilling når det gjelder retten til å linke. Noen ganger er det tillatt – andre ganger kan linkeren bli økonomisk ansvarlig. En gruppe danske journalister har derfor lansert et linkemanifest for å bidra til bevisste holdninger i redaksjonene omkring linking.

Resultatet av den restriktive danske praksisen – som landet bare deler med Belgia – er at danske aviser går glipp av medieutviklingen på nettet. Ikke bare unngår Google Danmark, men landet har ingen effektiv nasjonal søkemotor eller nyhetssøketjeneste. Denne utviklingen er helt tilfeldig, mente Anders Lassen.

På samme debattmøte fortalte Nicolai Thyssen, sjef for nye medier på Dagbladet Information, at han ofte ser avisens toppsaker gjengitt og omskrevet i andre nettaviser, men ofte uten kildeangivelse. – Hvis flere aviser hadde linket til hverandre, ville journalistikken bli styrket, mente Thyssen.

Norge tilhører det europeiske midtfeltet når det gjelder retten til å linke til nyhetstekster. I Napster-dommen fra 2005 skriver høyesterettsdommer Gussgard:

Når en rettighetshaver legger noe ut på nettet, eller gir samtykke til dette, må det regelmessig kunne innfortolkes at vedkommende dermed samtykker i at det lenkes til materialet.

Poenget med å linke – selv når det foregår systematisk på Google eller Sesam – er at det gir mer trafikk til alle involverte. Flere leser originalartikkelen, og dermed får nettstedet økt trafikk og økte inntekter. I tillegg øker det kvaliteten på journalistikken. Det er god presseskikk å linke til originalkilden.

Det er verdt å huske på at den norske nettleseren Opera har under en prosent markedsandel i verden. Tallene for veksten i de sosiale nettverkene gir derfor ingen statistisk korrekte målinger. På de håndholdte apparatene er Opera allikevel en betydelig større aktør å regne med. Tallene kan derfor kan gi en interessant pekepinn om utviklingen når det gjelder de sosiale nettverkenes popularitet. Brukerne av Opera Mini nedlastet 6, 4 milliarder nettsider i desember 2008, ifølge Opera Software. Opera Mini fyller lite og er rask i bruk sammenlignet med Microsofts Explorer.

Da Opera introduserte sin Small Screen Rendering- teknologi i 2003, revolusjonerte det mobile brukeres surfing på nettet. Inntil da var det nødvendig å kode sidene spesielt for mobile surfere, for eksempel ved å tilpasse dem til WAP-teknologien. Small Screen Rendering var en nyvinning ved at den delte opp alle vanlige nettsider i spalter, slik at den mobile brukeren kunne se de samme nettsidene som alle andre. Og den som publiserte behøvde ikke å ha egne sider for mobile brukere.

I den engelsktalende verden går Facebook sin seiersgang. I USA, England (vekst 536 prosent) og Sør-Afrika er Facebook klart størst. Også i Indonesia og Egypt opplever de sosiale nettverkene stor vekst av Opera Mini-brukere.

Tallene bekrefter mine egne observasjoner når det gjelder modenhet i de forskjellige markedene. Norske brukere har anglosaksiske nettvaner. Kulturell orientering, engelskkunnskaper og utenlandsstudier gjør at nordmenn kaster seg over de amerikanske nettbølgene raskt. Danmark og Tyskland ligger noe etter, men det er tydelig at når nettverk som Facebook går frem, dukker de samme menneskene opp på Linkedin – det profesjonelle nettverket. Og MySpace er fortsatt stedet å lansere seg som nytt og ukjent rockband.

Journaliststudentene på Norges Kreative Fagskole observerer også at de sosiale nettverkene blir mer lik hverandre. Facebook får profesjonelle funksjoner (applikasjoner og grupper), mens Linkedin tar etter Facebook og har nylig lansert – joda – grupper og applikasjoner.

Operas sterke posisjon i Russland og Ukraina er bemerkelsesverdig. I Ukrainia har Opera en markedsandel på over 10 prosent. De globalt 10 største sosiale nettverkstedene for Opera Mini-brukere er (2008-vekst i parantes):

vkontakte.ru (909.17 %)
facebook.com (693.11 %)
friendster.com (670.13 %)
orkut.com (296.78 %)
odnoklassniki.ru (545.40 %)
peperonity.com (396.65 %)
hi5.com (372.60 %)
myspace.com (618.42 %)
mamba.ru (1055.51 %)
mocospace.com (834.89 %)

– Mobile tjenester er det raskest voksende markedet for europeiske medier, sier Golecki. Tysklands største avisgruppe opplever en månedlig økning på 11 – 12 prosent i mobiltrafikken. Berlinavisene Morgenpost, Welt og Bild har 3, 5 millioner unike brukere per måned. Hver dag har de 700 000 besøkere.

For EUR 40 – 60 kan en annonsør kjøpe et mobilt banner på mobilsiden. 1 til 1,5 prosent av besøkerne klikker på et annonsebanner. Dette er ti ganger mer enn på de ordinære nettsidene, hvor klikkraten er 0,1 – 0,2 prosent.

Da Google nylig feiret tiårsjubileum, var de 20 000 ansatte i Googleplex, hovedkvarteret i California. Søkemotoren får 200 millioner daglige forespørsler. Selskapet regnes å være verdt rundt 1 000 millarder kroner. Google har sin egen satellitt som forsyner karttjenesten Google Maps med oppdatert informasjon. Google Chrome er Googles egen nettleser – foreløpig kun i beta for PC. Angivelig har 1, 5 millioner kunder satt seg på venteliste for å kjøpe mobiltelefonen med Googles eget operativsystem Android – som ingen ennå har sett.

Google har revolusjonert nettsøkningen. Konkurrentene har vært nødt til å skjerpe seg. Nye funksjoner hos den ene er raskt å finne hos de andre søkemotorene. Altavistas – senere Yahoos – oversettertjeneste Babelfish finnes nå også hos Google. Karttjenesten Google Maps finnes i en norsk versjon hos Schibsteds søkemotor Sesam. Og bloggsøkefunksjonen hos Technorati er kopiert av både Sesam, Google og Ask.

Når journaliststudentene på Norges Kreative Fagskole blir lært opp i systematisk nettsøkning, blir mange overrasket over at Altavista ofte returnerer flere funn enn Google. Og at operanden NEAR – som Google ikke understøtter – kan gi en journalist veldig nyttige søkeresultater. Det hjelper jo lite om det ene søkeordet opptrer på side 3 og det andre søkeordet på side 803 i et dokument, hvis de ikke har noe med hverandre å gjøre. Med NEAR-kommandoen er søkeren sikret at søkeordene opptrer 10 ord eller nærmere hverandre i et dokument. I Ask er det 25 ord eller nærmere.

Søkemotoren Ask har spesialisert seg på å finne RSS informasjonsstrømmer og gjøre dem søkbare. Etterhvert som Google blir mer og mer komplisert og omfattende, dukker det opp konkurrenter som er verdt å prøve. Nye oppstikkere er Cuil, Hakia, Sitidi og Exalead. Andre nye søkemotorer er ikke basert alene på programmering, men på anbefalinger fra brukerne. Vi kan kanskje kalle dem sosiale søkemotorer? Hos Nosyjoe, Twingly, Sproose og Wikia er det brukerne som foreslår og rangerer søkeresultatene. En av dem kan være den neste Google.

– Vår jobb er å fylle tomrommet i journalistikken. Storebor hviler ikke. Han arbeider veldig hardt. Vi merker sensursystemet hver dag. Hvis du prøver å få adgang til en utenlandsk nettside, møter du sensuren med en gang, sier Mao.

Hvis du søker etter ordene Den himmelske freds plass på kinesisk, dukker søkeresultatet opp med *** istedenfor navnet på plassen. Samtidig er det umulig for propagandaministeriet å oppdage all uønsket informasjon.

De seriøse bloggerne samarbeider over nettet, ifølge Mao. Når det finnes tusenvis av bloggere som samarbeider med å bringe nyheter som er sensurert i de offisielle mediene, er det vanskeligere for sensuren å anklage individer. Han har satt opp nettstedet cnblog.org for å hjelpe kinesiskspråklige bloggere igang.  Et av hans prosjekter er å flytte bloggene raskt rundt mellom ulike nettjenere, slik at det blir vanskelig for staten å blokkere nettsteder.

– Mange tradisjonelle journalister kan ikke offentliggjøre sannheten. De bruker bloggene til å avsløre den triste sannheten, sier Isaac Mao.

En annen sosial nettjeneste, Wamba, holder til i Palma de Mallorca. Ifølge Nielsen Netratings hadde Wamba 6,9 millioner unike besøkere i juni 2008.

De amerikanske nettstedene vet også at spansk er viktig. MySpace åpnet kontor i Madrid i 2007, og Facebook er på vei til å gjøre det samme.

Wikia er en ny søkemotor fra grunnleggeren av Wikipedia, Jimmy Wales. Den fungerer etter wiki-prinsippet: et samfunn av bidragsytere arbeider sammen på nettet på en åpen måte. Brukere kan legge inn og rangere nettsider, og de kan knytte artikler til interessante søkeord. Del/lagre/bokmerk]]> http://nettjournalisten.info/blogg/2008/08/wikia-ny-s%c3%b8kemotor/feed/ 0 http://nettjournalisten.info/blogg/2008/08/hvordan-finner-du-informasjon-pa-nettet/ http://nettjournalisten.info/blogg/2008/08/hvordan-finner-du-informasjon-pa-nettet/#comments Thu, 28 Aug 2008 09:29:39 +0000 Nils G. Indahl http://nettjournalisten.info/blogg/?p=13 Mange er ikke klar over hvordan en søkemotor, en katalog, eller en bloggsøkemotor fungerer. Dersom du behersker de basale søkeredskapene, kan du finne informasjon mye mer effektivt på nettet.

Jeg har skrevet en artikkel (på dansk) i Designværkstedet om hvordan du kan bruke internettets forskjellige søkeredskaper:

http://design.emu.dk/artikler/1008-relinfo.html

For en lærer i digital journalistikk er det interessant hvordan journalister samarbeider over grensene ved hjelp av internettet. Ofte krever etterforskende journalistikk adgang til lokale kilder – eller ihvertfall til lokale språk og databaser. En journalist som etterforsker korrupsjon og våpenhandler i Sør-Afrika trenger kanskje kontakt med kollegaer i Mauritius, Sveits og Storbritannia. Bortsett fra gode eksempler fra journalisters hverdag, er GIJC en eksellent mulighet til å knytte kontakter med kollegaer fra hele verden.